Dalemoor ble godkjent av FCI i august 2005.
Familiens første hund var ei schäfertispe, Gera, som vi fikk i 1990. Hun hadde dessverre sterkeste grad av HD og måtte avlives bare 2 år gammel.
I juni 1999 ankom vår første sheltie, Shira. Jeg fløy på utstillinger og valpe- og dressurkurs og lærte utrolig mye av henne.
Ayla kom hjem til oss lille julaften 2001. Vi hadde henne på fôravtale, så da det første kullet hennes var avvent ble oppdretterens del i henne overført på meg.
Min første whippet, Speedy, kjøpte jeg i juli 2004. Det var en ny opplevelse å ha en hund som gikk i hi under genseren min så snart gradestokken krøp under 20; sheltiene klarte seg med et par minutter på fanget før det ble for varmt for dem.
Aylas første kull (hos oppdretteren hennes) besto av 6 valper (3 hanner og 3 tisper). Hun var ikke like stor neste gang, da hun skulle bære fram Dalemoors første kull. Men det var 7 (5+2)! Jeg beholdt den ene tispa, Arwen, på fôravtale.
Shira hadde ikke like lett for å bære fram et kull. Hun ble nesten 7 år før det første levende kullet kom. Tre valper (1+2). Den ene tispa var født uten hale og måtte avlives da hun var 9 uker gammel. Det viste seg at hun hadde haleknekk i ryggraden som førte til forstoppelse. Jeg beholdt derimot den andre tispa, Betty, på fôravtale.
Speedys hadde bodd i valpekassen til sheltie A-kullet fra de var et par uker gamle og lekte reservemamma for dem. Jeg hadde sett et bilde av ei whippettispe med 9 valper, tatt noen dager før hun fødte. Hun var diger. Til sammenligning trodde jeg ikke Speedy skulle ha mer enn 5. Hun startet kl 1 om natten, og var ganske så avslappet, til forskjell fra sheltiene, som graver og peser og er fryktelig urolige. Og valpene kom som perler på en snor. Jeg var kjempeglad da nr 6 kom, og var sikker på at nå var det tomt, jeg kunne ikke kjenne noen flere. Men halvannen time senere våknet jeg av et 'fødselsstønn' - enda en valp! Og en time etter kom nummer 8. Så ble det 3 timers søvn før jeg måtte på jobb. Jeg telte over valpene like før jeg dro, og jammen hadde hun ikke født en til mens jeg sov. Da ble det litt styr med å finne ut hvem av dem som var sistemann. Jeg beholdt den eneste tispa i kullet, Funky.
Ayla døde i mars 2009 etter en ulykke på tur. Hun hadde falt ned fra en skrent og pådratt seg nakkebrudd, og måtte avlives hos veterinæren.
Shira flyttet inn hos min mormor da hun ble såpass gammel at andre hunder ikke var noe trivelig lengre. Der ble hun skjemt bort etter alle kunstens regler i flere år. I april 2010 begynte leveren å svikte og hun ble til slutt så dårlig at det ikke var noen vei utenom å la henne slippe. Hun levde i 3 måneder på medisiner, men i juli sa vi farvel med henne for siste gang.
Per i dag bor whippetene Speedy og Funky hjemme hos meg.